802
A dler.
ultima 1 sit quinta, ita quod
pi’incipium sive prima nota
sit unisonus et ultima concordii
et jam unisonus vel octava
bassa.
Supranus vero semper teneat
suam penultimam sextam altam
supra tenorem, ita quod
finis concordii sit semper octava
alta supra tenorem. Et
prima nota pariter etiam sit
octava, relique autem notule
sint semper sexte. Contra vero
altus semper faciat suam penultimam
quartam supra tenorem,
ita quod antepenultima
sit semper tertia alta et illa
que est antepenultima 1 sit
quarta et antecedens sit semper
tertia, ita quod ultima sit semper
tertia alta vel unisonus,
vel octava bassa et prima notula
pariter, ut patet per exemplum:
(O.)
2. Ab ista enim regula finut
except.iones, quarum prima talis,
quod cantus firmus teneat modum
suprani, sicut: fa mi, mi
fa; sol fa, fa sol; la sol, sol la,
tune contratenor bassus potest
tenere modum tenoris, hoc est
facere suam penultimam sextam
bassam subtus tenorem, ultimam
vero octavam bassam.
Drittletzten sei eine Quint, so
zwar dass der Anfang ein Einklang
und die letzte Concordanz
entweder ein Einklang
oder eine tiefe Octav sei.
Der Sopran erhalte stets als
Vorletzte eine hohe Sext über
dem Tenor, als Ende der Concordanz
trete immer eine hohe
Octav über dem Tenor auf.
Die erste Note sei ebenso eine
Octav, die übrigen Noten aber
seien stets Sexten. Der hohe
Contratenor habe als Vorletzte
eine Quart über dem Tenor,
als Drittletzte stets eine hohe
Terz und jene, die vor der
drittletzten ist, sei stets eine
Quart, die dieser Vorangehende
sei eine Terz, so zwar dass
auch die Letzte immer eine
hohe Terz oder Einklang oder
tiefe Octav sei und ebenso die
erste Note, wie aus dem Beispiel
erhellt: (0-)
2. Diese Regel erleidet Ausnahmen,
deren Erste also lautet:
Dass, wenn der Cantus firmus
die Weise des Sopranes also
hielte: fa mi-mi fa, sol fa-fa sol,
la sol-sol la, dann der tiefe
Contratenor die Weise des
Tenors nehmen kann, also seine
Vorletzte Note eine tiefe Sext
unter dem Tenor, seine letzte
Das Wort ,antepenultima 1 heisst hier richtiger ante-antopenultima (priuspenultima);
die Ungenauigkeit in dieser Bezeichnung wiederholt sich
einige Male.